Radikal byrådserklæring

Den politiske plattformen fra den nye byregjeringen avslører at de minste partiene, MDG og SV, har fått massivt gjennomslag. På flere områder skal styringen av Oslo flyttes i en radikal retning, og Oslo Arbeiderparti har åpenbart strukket seg lenger enn langt for å få makt. Kanskje ikke overraskende at også Rødt uten videre godtok plattformen og sier de vil støtte byregjeringen. Dette bør bekymre alle som er opptatt av trygg økonomisk styring, mangfold i tjenestetilbudet, kvalitet i skolen og et levende bysentrum.

Mangfoldet i velferdstjeneste er truet
Sv og fagforeningsgrasrota i Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for de private skal skvises ut av velferdstilbudet i Oslo. Det gjelder for barnevern, barnehager, hjemmetjenester og sykehjem. Den nye byregjeringen legger altså opp til at fire av de seks best drevne sykehjemmene i Oslo skal skifte eier i løpet av noen år. Det gjelder bl.a. Ammerudlunden sykehjem, byens nest beste i følge brukerundersøkelsen, som i dag eies og driftes av Unicare. Til og med Dagbladet skriver på lederplass i dag at det har gått for langt og skriver på lederplass at en slik dogmatisk tilnærming er uklokt. Ikke bare skal de private skvises ut av velferden, men offentlig-privat samarbeid (OPS) skal det også bli fullstendig slutt på.

Arbeiderpartiet, men også de tre andre partiene, har gått høyt på banen i å love at alt skal bli bedre for byens småbarnsforeldre. Plattformen inneholder den fullstendig meningsløse lovnaden om to barnehageopptak, som ikke løser noe som helst med mindre de skal ha full dekning, hele tiden. Verre er at det at Rødt får gjennomslag for at private overhodet ikke skal få bygge barnehager. Igjen viser brukerundersøkelsene at de private tilbyderne er mer populære, hos ansatte, barn og foreldre. Oppgaven med å bygge nye plasser blir nå mye større og Oslo sender et signal til de store, seriøse, private barnehageutbyggerne om at de ikke er velkomne i hovedstaden.

Skadelig symbolvedtak i miljøpolitikken
Miljøpartiet de Grønnes blokkuavhengighet er nå behørig avslørt som valgkampens største bløff - det er ingen overraskelse. Verre er at det Arbeiderpartiet har latt partiet få mer enn én hånd på rattet i utviklingen av Oslos samferdsels- og byutviklingspolitikk. Alt tyder på at de får miljø- og samferdselsbyråden og erklæringen oser av gjennomslag for MDGs reaksjonære miljøpolitikk. Sentrum skal bli bilfritt, til og med for el-biler. Ap har gått med på MDGs dogmatiske syn på biler, og konsekvensene kan bli vidtrekkende. Det er en mengde forretninger, restauranter, servicebedrifter og arbeidsplasser innenfor ring 1 som vil møte store utfordringer som følge av vedtaket.

E18 i vestkorridoren er et kapittel for seg selv. Dette er den ene saken hvor Ap åpenbart har slått fast at "her går grensen". Nå snakker også MDG og SV om at byutvikling i Sandvika og Asker er viktig og det må vi klare uten å øke trafikken inn til Oslo. Likevel vil de altså skrote planene om egen busstrasé på den nye veien. MDG har altså fått med seg Oslo Ap på å skrinlegge det suverent viktigste miljøtiltaket i de nye planene.

Lavere ambisjoner for Osloskolen
Osloskolen er den viktigste arven etter årene Høyre har styrt byen. Våre prioriteringer av kvalitet, gode lærere, målrettet testing og vektlegging av basisferdighetene lesing, skriving og regning har gjort at landets mest sammensatte elevmasse presterer best i landet. Felles for de nye tiltakene som lanserer nå er kvantitet foran kvalitet og dessuten er rekke vedtak om hva de ikke vil gjøre. Dessuten vil de skrote verktøyene som har gjort Oslo best i landet. Osloprøvene skal bli valgfrie for skolene og vi skal ikke lenger delta i storby-PISA som gir kanskje det beste sammenligningsgrunnlaget for hvor mye våre elever faktisk lærer. Isteden skal pengene brukes på frukt og grønt, gratis AKS (bare for noen) og flere, men ikke nødvendigvis bedre lærere. Når 14-15 åringer i tillegg selv skal få bestemme når de vil være borte fra skolen er det ikke annet å si enn at den nye byregjeringen har lavere ambisjoner for elevenes læring enn det avtroppende.

Til slutt en liste over det skattepengene dine skal brukes på:
Erklæringen er volumøs, hele 64 sider med fromme ord og gode ønsker. Mye av kan jeg selvfølgelig slutte meg til, men samtidig er det fylt opp med kostbare tiltak med begrenset nytte. Her er en smørbrødliste over noen av godsakene dine skattepenger skal brukes på heretter:

• Selvforsvarskurs for jenter i skolen
• Stipender til journalister og bloggere som skriver om arbeid i bystyret og bydelene
• Støtteordning for å kjøpe el-sykkel
• Opprette et senter for byøkologisk innovasjon
• Stortstilt satsing på urban dyrking og dyrkekasser i hele byen
• Etablere et hjelpesenter for smådyr 
• Øke innkjøpsandelen av økologisk mat i kommunens virksomheter til 50 prosent 
• Alle skoler i Oslo skal ha mulighet til å bruke skolehager
• Øke støtten til aktører som formidler profesjonell kunst på det frie scenekunstfeltet
• Oprette et eget regionalt filmfond
• Støtte etableringen av egen kino for scenekunst og dokumentarfilm
• Alle bydeler skal ha ett bibliotek

Det blir 4 spennende år i Oslo bystyre!

Veivalget

Valgkampen er i innspurten og skal vi tro meningsmålingene blir det kamp til døren om hvem som skal styre byen vår de neste fire årene. For deg som innbygger er valget 14. september et veivalg mellom fortsatt trygg økonomisk styring med et blå-grønt byråd eller et rød-rødt alternativ som vil ha høyere skatter uten å være enig om hva de vil bruke pengene på. Du har også et klart valg mellom et moderat Høyre-styrt byråd som ser at private og ideelle aktører kan bidra til å skape god velferd og et Arbeiderparti som skal samarbeide med radikale og reaksjonære partier til venstre for seg.

Faksimile, Dagens Næringsliv 9/9/15 - http://bit.ly/1iwfKs9

Det er lett å tro at ting går av seg selv i Norge og Oslo. Byen er i rivende utvikling med tilflytting og vekst, samtidig er vi foreløpig lite berørt av oppbremsingen i oljeindustrien. Men det betyr noe hvem som styrer, og derfor er valget så viktig. Oslo Høyre er garantisten for at vi ikke skal ha eiendomsskatt i Groruddalen eller resten av byen. En ting er den usosiale boligskatten, men de store pengene skal Arbeiderpartiet hente ved å skattlegge arbeidsplassene i byen. Å innføre skatt på næringseiendom – lagerbygningene, kontorene og verkstedene hvor folk jobber – er en særdeles dårlig idé i usikre økonomiske tider. Det svekker Groruddalen og Oslo som  et attraktiv sted å etablere ny virksomhet som skaper arbeidsplasser.  

Ideologisk, og i praktisk politikk er det en avgrunn mellom løsningene dagens Høyre-byråd står for, og den til dels reaksjonære politikken SV, Rødt og MDG legger for dagen. Arbeiderpartiet har til hensikt å samarbeide med partiet som vil skrote Osloprøvene i skolen (MDG), rekommunalisere alle private sykehjem (Rødt og SV) og stort sett forby biler innenfor Ring 2 (MDG, SV, Rødt). Der Høyre sammen med Venstre, Krf og Frp vektlegger brukernes frihet og rett til å velge, enten det er videregående skole eller hjemmehjelp, vil partiene på ytre venstre fjerne disse rettighetene.

Valgfrihet er grunnleggende for Høyres politikk. Enten det er fritt skolevalg for ungdom som selv skal forme sin fremtid, eller det for eldre mennesker som bør få velge hvem som skal tilby velferdstjenesten de mottar. ”Gammel nok til å bestemme selv” er et slagord Senior Høyre har brukt og understreker elegant hva som skiller vår eldreomsorg fra venstresidens; for Høyre er det brukeren som står i sentrum og som har krav på å være med å bestemme hva slags omsorg de får. Dersom de private stenges ute av velferden slik våre politiske motstandere ønsker, er jeg overbevist om at resultatet blir dårligere tjenester for den enkelte og økte utgifter for kommunen.  

Oslo og Groruddalen trenger ikke et politisk eksperiment hvor SV, Rødt og MDG skal hestehandle med Raymond. Vi trenger ikke at de Grønne får en hånd på rattet i utviklingen av transportplanleggingen for Oslo, slik at bilen ikke lenger har en plass og Oslopakke 3 skrotes med de følger det vil få. Vi trenger ikke økte skatter i Norges dyreste by å bo i.  Det vi trenger nå er fortsatt trygg økonomisk styring og en god skole der kunnskap prioriteres aller høyest.  På den måten kan vi utjevne sosiale forskjeller og bygge byen vår for fremtiden.

Innlegget stod på trykk i Akers Avis Groruddalen onsdag 9. september 2015.

Miljøpartiet de Blå vs Miljøpartiet de Grønne

I følge det ferskeste "Klimabarometeret" - en årlig spørreundersøkelse utført av TNS Gallup - sier nå 1/3 velgere at klimaendringer er blant de tre viktigste sakene som opptar dem. Politiske partier har sine sterke saker hvor velgerne har stor tillit til at nettopp dét partiet kan rydde opp i et bestemt problem eller tale en bestemt sak. Når så mange velgere har miljø- og klima som en av sine viktigste saker øker oppslutningen om Miljøpartiet de Grønne. Men trenger du stemme grønt for å få god miljøpolitikk og folkevalgte som bryr seg om bymiljø og bærekraftig utvikling? Selvfølgelig ikke, du kan stemme på Miljøpartiet de Blå - også kjent som Oslo Høyre!

Med Høyre i byråd har Oslo blitt en langt grønnere og mer miljøvennlig by enn den var bare for få år siden. Vi har stanset veksten i privatbilismen til tross for at vi blir stadig flere innbyggere. Kollektivtrafikken tar stadig markedsandeler og opplever rekordhøye passasjertall og kundetilfredshet. Oslo har et prisbelønt system for avfallshåndtering der ditt søppel blir drivstoff (krever abonnement) på bussene. Kommunens virksomheter har kuttet klimagassutslippene betydelig og Oslofjorden er renere enn på 100 år. Alt dette og mer har vi fått til gjennom en god miks av pisk og gulrot for å endre folks adferd. Bomringen er kanskje det fremste eksemplet på dette, 8/10 kroner vi samler inn i avgift brukes på kollektivtrafikk.

Så hva er det Miljøpartiet de Grønne vil gjøre annerledes? Ambisjoner mangler det ikke på, men hovedproblemet med deres program og deres politikk at det verken er realistisk eller gjennomførbart. Dette er det flere eksempler på, men kanskje mest iøyenfallende er forslaget om å gjøre byen innenfor Ring 1 bilfri på under to år. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis - og til hvilken kostnad - er det ingen som aner. Jeg antar at bryggerihester kan gjøre comeback for å få levert drikke til serveringsstedene. Verre er at de mener alle biler som bruker bensin eller diesel skal forbys fra 2022. Det er sikkert en hyggelig tanke for alle som har kjøpt en drivstoffgjerrig og relativt miljøvennlig ny bil og må vrake den før den er blitt ti år gammel. I 2014 hadde fortsatt 19 av 20 solgte nybiler bensin- eller dieselmotor.  

MDGS fremtidsvisjon? Hester utenfor Ringens
bryggeri i Thorvald Meyers gt. i 1926.
Kilde: Creative Commons

Like alvorlig er det at MDG sier de vil kaste ethvert byråd som støtter oppgraderingen og moderniseringen av E18 i Vestkorridoren. I sin dogmatiske tilnærming til alt som har med biler å gjøre har MDG altså bestemt seg for at E18-prosjektet som har vært planlagt i 20 år må stoppes. I realiteten setter MDG hele systemet som skaffer penger til kollektivtrafikk i Oslo i spill. Uten Oslopakke 3 har vi ingen egne penger å bygge t-bane for, kjøpe nye trikker for, eller utvide og forbedre rutetilbudet til Ruter. MDG sier de heller vil bruke pengene på kollektivtrafikk, problemet er bare at uten E18 finnes heller ikke pengene fra bomringen. Er det noen som tror at bilistene som bruker veien vil fortsette å betale bompenger for all fremtiden uten å få bedre vei?

Høyre har vist at vi kan gjøre Oslo grønnere, og vi skal gjøre mer av det. I vårt program foreslår vi bl.a. å innføre miljødifferensiering i bomringen slik at de mest forurensende bilene og lastebilene må betale mer. Vi vil gjøre det mer attraktivt å kjøpe elbil med flere ladestasjoner og la de beholde fordelene med gratis passering i bomringen. Heller enn å forby biler i byen vil vi gi insentiver til klimavennlige varebiler og bygge flere parkeringplasser under bakken slik at vi frigjør gateareal. Vi vil også vurdere å stenge flere gater for biltrafikk for å slippe kollektivtrafikken frem, men fordi mange har behov for bil og fordi det er viktig for handelen er det uaktuelt å lage nye forbud. 

T-banen MX-3000 vogner har økt kapasiteten og
vist seg å være svært driftssikre. Foto: Tom Gulbrandsen (Flickr)

Kollektivtrafikken er vårt viktigste virkemiddel for å gjøre byen mer miljøvennlig. Det er biltransporten som står for mye av klimagassutslippene og er en kilde til lokal luftforurensing. Vi skal derfor kjøpe nye trikker som kan frakte enda flere, vi vil velge trasé og starte planleggingen av ny sentrumstunnel for t-banen og vi vil sette i gang utbygging av bane til Fornebu og til A-hus så raskt som mulig. I tillegg skal Ruters busser være fossilfri innen 2020. Vi vil også doble antall sykler i bysykkelordningen og bygge flere og bedre sykkelveier. Dette, kombinert med en byutvikling basert på fortetting nært kollektivknutepunktene gjør at transporten i fremtiden vil bli mer miljøvennlig. 

Vår miljøpolitikk gjør det enklere for deg å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Valget burde være enkelt om du er opptatt av miljø - stem på Miljøpartiet de Blå. 

Raymonds dobbeltstandard

Vi er inne i periode med oppbremsing i oljeindustrien som påvirker norsk økonomi i sin helhet. Arbeidsledigheten stiger og kravene til omstilling øker for den enkelte og for bedriftene. Næringslivet i Oslo er sammensatt, fra de store konsernenes hovedkontorer, til den lille sjappa på hjørnet. Felles for dem alle er at nye skatter ikke akkurat er det de trenger i usikre økonomiske tider. 

Vibeke Madsen, direktøren i Virke - Hovedorganisasjonen den neste største hovedorganisasjonen for bedrifter, gjør ikke noe annet enn å påpeke at eiendomsskatt selvfølgelig vil påvirke rammevilkårene for næringslivet i Oslo. Konfrontert med dette er Raymond Johansens reaksjon at Madsen "løper Høyres ærend". Utrolig! Noen skal plukke opp regninga for eiendomsskatten og det er klart at bedriftene er bekymret for økte utgifter når lønnsomheten presses og folk kanskje må sies opp.

Johansen burde kanskje se seg selv i speilet og gjøre litt selvransakelse før han kommer med beskyldninger om at andre gjør vennetjenester for politiske partier. Ikke at det er en hemmelighet, men LO Oslo kjører en kampanje for Oslo Arbeiderparti og de andre partiene på venstresiden. I sitt valgmateriell blir leserne presentert for, i beste fall mangelfull informasjon om Høyres politikk, og i verste fall direkte feilinformasjon. Når Madsen står opp for sine medlemmers interesse er det altså å "løpe Høyres ærend", men at LO i Oslo driver valgkamp for venstresiden er altså helt uproblematisk? Jeg trenger vel ikke minne om at ikke alle LOs medlemmer stemmer sosialistisk.

Boligskatten viser at Oslo Arbeiderparti ikke vil eller evner å prioritere

Minst 57.000 familier får en skatteregning på flere tusen kroner dersom Oslo Arbeiderparti vinner valget, skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag 24. april. I DN fokuseres det på at det er de i de vestlige bydelene flest må punge ut, men mange i Groruddalen vil også rammes. I bydel Bjerke kan 1/7 boligeiere måtte betale. Økt skatt er en lettvint løsning for politikere som ikke vil eller evner å prioritere. Oslo Høyre er garantisten for at hjemmet ditt ikke skal skattlegges og for en fortsatt trygg økonomisk styring av byen også etter valget til høsten.

Feil problembeskrivelse, feil løsning

Oslo Ap vil ha deg til å tro at det står så dårlig til med eldreomsorgen i byen vår at den eneste løsningen er å pøse på med mer penger. De vil også skape inntrykk av at barn som har krav på barnehageplass ikke får det. Løsningen, sier de, er å skattlegge hjemmet til folk for så å øremerke inntektene til eldreomsorg og barnehage. Det er bare det at både problembeskrivelsen og løsningen er feil. Undersøkelser viser at brukerne av eldreomsorgen og deres pårørende er fornøyd med tilbudet - særlig har nyvinningen Omsorg+ tilfredse beboere. Vi utvikler også omsorgen med nyvinninger som Norges første demenslandsby og vi satser på velferdsteknologi slik at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. I Oslo får alle barn med lovfestet rett barnehageplass når de har krav på det. For de som ikke har rett på plass er det fortløpende opptak, men noen må vente siden etterspørselen er så stor. Ferske undersøkelser viser at barn og foreldre er veldig godt fornøydmed Oslo-barnehagene, det gjelder både de kommunale og de private.

Manglende evne til prioritering

Den eneste gode forklaringen på at Arbeiderpartiet vil ha eiendomsskatt er at de ikke vil eller evner å prioritere innenfor dagens budsjett i Oslo kommune på ca. 50 milliarder kroner. Ap sier selv at de regner med å bringe inn 300 millioner årlig i boligskatt. Da snakker vi om en inntekt som for kommunen i beste fall utgjør omtrent 0.5 % av dagens budsjett. Og det er før vi trekker fra hva det vil koste å administrere og inndrive denne skatten. Det står ikke til troverdighet at inntektene fra boligskatten skal løse de utfordringene Ap beskriver. Selvsagt skal vi fortsette å ruste opp eldreomsorgen og sørge for at alle barn får barnehageplass så raskt som mulig, men løsningen kan ikke være å skattlegge innbyggerne ytterligere hver gang kommunen står overfor en ny utfordring. Oslo kommunes økonomi er dessuten i god balanse, og andre store kommuner som Ap-styrte Trondheim har en langt høyere gjeldsgrad enn Oslo. Handlingsrommet finnes med andre ord i kommunens budsjetter, det gjelder bare for de folkevalgte å prioritere.

En usosial skatt

En moderat boligskatt sier Arbeiderpartiet, og vil ha deg til å tro at det blir en kakseskatt for som bor på Oslo vest. Men Raymond Johansen vil ikke svare på hva Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre med bunnfradraget når boligprisene stiger - og det gjør de raskt, også i Groruddalen. Verre er det at SV og Miljøpartiet de Grønne har vedtatt et bunnfradrag på 3 millioner kroner, og Rødt vil trolig ha det enda lavere. Skulle det bli et sosialistisk flertall i bystyret etter valget vil Arbeiderpartiet presses til en enda mer omfattende boligskatt enn de selv går inn for. Resultatet vil bli at helt vanlige mennesker med helt vanlige jobber vil måtte betale tusenvis av kroner mer i skatt. Boligskatten tar ingen hensyn til inntekten din. Har du jobbet hardt og spart opp midler til å kjøpe drømmeboligen, eller kanskje arvet et hus, så spiller det ingen rolle for Arbeiderpartiet om du har råd til å betale skatten. Markedsverdien på boligen er det eneste som betyr noe for skatteregningen. Det er usosialt og rammer vilkårlig.  

Innlegget stod på trykk i Akers Avis Groruddalen onsdag 27. mai. 

Festbremsene i Oslo Arbeiderparti stemte nei til X-games

Kilde: http://www.vg.no/sport/snowboard/oslo-ja-men-ap-mener-at-x-games-2016-er-i-fare/a/23443932/

Arbeiderpartiet stemte i bystyret i går imot at Oslo skal arrangere X-games neste år. Saken partiene skulle stilling til var enkel: ønsker bystyret at Oslo kommune skal støtte arrangøren med 42 millioner kroner for å arrangere X-games her i byen. Som et premiss i saken ligger det at støtten ikke må være i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk og at TV2 som arrangør bærer all økonomisk risiko. Til tross for dette krystallklare vedtaket forsøker Arbeiderpartiet å skape inntrykk av at Bystyret har gjort et ulovlig vedtak og at de egentlig er for Xgames. Dette er dobbeltkommunikasjon og spill for galleriet av verste sort.

Fra byrådssaken. http://sak.oslo.kommune.no/dok/Bystyret/2015_03/1093403_5_1.PDF

Prosessargumentasjon
Arbeiderpartiet sier at de ønsker X-games til Oslo, men at de ikke kunne stemme for pga. risikoen knyttet til om støtten er i strid med statsstøtteregelverket. Dette er jo en noe underlig argumentasjon når saken er så tydelig på at det er er premiss for tildeling av støtte at den ikke er lovstridig og at Oslo kommune ikke tar noen økonomisk risiko. Dette gjelder også for de 42 millioner kronene, som TV2 faktisk ville måtte betale tilbake til kommunen dersom ESA-domstolen engang i fremtiden skulle komme frem til at støtten er lovstridig. Med andre ord driver Arbeiderpartiet ren prosessargumentasjon på et regelverk som er komplisert og hvor TV2s advokater har en helt annen vurdering enn Kommuneadvokaten. Jus er som kjent ikke et emne hvor man vanligvis setter to streker under svaret.

Arbeiderpartiets egentlig agenda
Det faller Arbeiderpartiet tungt for brystet at andre aktører enn den etablerte og organiserte idretten skal arrangere store idrettsarrangement. Det er ingen hemmelig at idretten har hatt en intern kamp om de skulle støtte X-games eller ikke. Norges Skiforbund og Snowboardforbundet har gitt sin støtte til arrangementet og skrev under en 13-punkts avtale med TV2. Motstanderne i idretten har derimot har tydeligvis fått gjennomslag hos sine venner i Arbeiderpartiet. Partiets ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl avslørte hva de egentlig tenker i en twittermelding i dag:



Tellevik Dahl og andre mener nok egentlig at idretten skal ha monopol på denne type arrangementer.

Xgames blir en fest i verdens vinterhovedstad
I Oslo Høyre mener vi at X-games passer perfekt med Oslos ambisjon om å være verdens vinterhovedstad og vertskap for store internasjonale mesterskap og idrettsarrangement. X-games vil gjennom TV2 og ESPN nå et svært publikum over hele verden og være et utstillingsvindu for Oslo. Ikke minst er X-games noe nytt og spennende i tillegg til de tradisjonelle vintersportsarrangementene vi er stolte av i Oslo og de vil nå et helt nytt publikum. I tillegg er det et stort løft for Tøyen og Oslo Øst at Xgames kommer akkurat dit. Big-air i Tøyenparken blir spektakulært. Utøverne gleder seg, folk på Tøyen gleder seg, TV2 gleder seg og flertallet i Bystyret gleder seg. Det er bare Arbeiderpartiet som står igjen som festbremser som vil spolere hele festen.

Stopp taksameteret!

Kilde: NRK:no

Før helgen brakte VG og Osloby nyheten om at Konkurransetilsynet vil foreslå at taximarkedet i Norge åpnes for fri konkurranse. Kilden er en rapport som snart overleveres til Næringsdepartementet der Konkurransetilsynet anbefaler at dagens reguleringer som løyveordningen og prisregulering avvikles. Konklusjonene er helt i tråd med tidligere anbefalinger fra Forbrukerrådet og tiden er nå overmoden for politisk handling. Taxinæringen er preget av mangel på innovasjon, lite fornøyde kunder, høye priser og dårlig lønnsomhet for sjåførene og eierne av bilene. Løsningen er å gi kundene makten tilbake ved å gjøre som Konkurransetilsynet anbefaler å gi drosjenæringen moderne rammebetingelser.

Kundeflukt

Utviklingen i taxinæringen har vært negativ i mange år. Tallenes tale i Oslo er krystallklare: i 2007 reiste Oslos innbyggere i snitt 21,3 taxiturer. I 2014 var tilsvarende tall 14,9. I 2007 ble det kjørt 11.9 millioner taxiturer i Oslo, i 2014 var tallet falt til 9.6 millioner. I samme periode økte byens befolkning med mer enn 75 000 innbyggere. Hva er så grunnen til at kundene går forbi taxiholdeplassene? Noe av forklaringen kan selvfølgelig være at flere velger kollektivtransporten som stadig blir bedre og vinner nye kunder. En annen forklaring kan være at vi bor stadig tettere og mer urbant slik at mange velger å gå eller sykle i istedenfor å hoppe i drosjen. Vi vet også at mange velger ulovlige pirattaxier med den risikoen det innebærer. Helt sikkert er det likevel at kundeflukten ikke skyldes tilgjengeligheten på biler. Aldri har det vært flere taxier i Oslo og den tiden hvor man stod én time eller to i kø om natten for å komme seg hjem fra sentrum er forlengst forbi.  

Prisen avgjør

I perioden 2007 - 2014 hvor antallet taxireiser i Oslo stupte med 2.3 millioner turer økte samtidig snittprisen per tur fra 165 kroner til 251 kroner. Selv bor jeg på Stovner og har litt for ofte latt meg friste til å ta en ledig taxi hjem etter sene kvelder i byen. Vanligvis koster en tur på 11 kilometer fra sentrum til Stovner et sted mellom 450-550 kroner. Hvis vi for enkelhets skyld sier at median er 500 kroner for en slik tur så tilsvarer det altså 73,5 % av prisen for et månedskort på Ruter. Det sier seg selv at dette blir for dyrt for de fleste. Hva er problemet med det kan du spørre? Det er jo ikke et mål i seg selv at flere skal kjøre taxi. Men det er et problem at kundene ikke har valgfrihet og at prismekanismene i markedet ikke fungerer fordi ingen drosjeselskapene i realiteten ikke konkurrerer om kunder, men om løyvehavere. Resultatet er at drosjene kjører 71 % av tiden uten passasjerer. Det er dårlig for miljøet, sjåførene og kundene.

Slipp innovasjon og konkurranse fri

Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet; hvor er taxibransjens "Rent A Wreck" eller RyanAir? Selvfølgelig skal alle taxier være trygge og godkjente biler med sikkerhetsseler og kvalifiserte sjåfører, men behøver alle være svarte store Mercedes E-klasse? Taxiselskapene er i det hele tatt veldig like og tilbyr det samme. Fjerner vi løyveordningen og slipper innovasjonen og konkurransen fri vil det komme et skred av innovative taxitjenester. Über står allerede klare, men jeg er sikker på at andre vil profilere seg som miljøtaxi, billigtaxi, premiumtaxi, hundevennlig taxi osv. Viktigst er likevel at en åpen konkurranse i et fungerende marked vil presse prisene ned slik at taxiene slipper å stå på tomgang eller kjøre rundt i byen uten passasjerer i baksetet.